Robert Cialdini

Robert Cialdini er professor i psykologi og markedsføring i USA. Han har skrevet flere bøker, og har gjort det stort med boken ”Influence” som har gjort det stort over hele verden, og er oversatt til hele 26 språk.

Han er kjent for sine sitater som:”Vårt beste bevis på hva folk virkelig føler og tror kommer mindre fra deres ord enn fra sine gjerninger.”

Han har også noe han kaller våpen av innflytelse. Dette er 6 grunnprinsipper han mener er viktig når han snakker om hvordan ha innflytelse på noen. Dette er de 6 punktene:

Gjensidighet – Ofte har samfunnet vi lever i en tendens til å returnere en tjeneste. Cialdini refererer ofte til jordskjelvet i Mexico i 1985 når han snakker om gensidighet. Dette er fordi når Mexico ble rammet, ga Etiopia tusenvis av dollar til Mexico. Hvorfor? Fordi flere år tidligere, hadde Mexico hjulpet Etioperne med å stå imot trusselen fra Italia. Det fungerer som en stempelkompressor.

Koherens – Når folk går inn i en muntlig, eller skriftlig avtale, gir dette en motivasjon i seg selv. Dette vil si at vedkommende vil hedre forpliktelsen, selv om kanskje selve grunnen til at han inngikk avtalen er borte. Ett eksempel Robert bruker når han snakker er innen bilsalg. Om du har bestemt deg for en bil, og prisen blir skrudd opp rett før du skal betale, er det ofte greit når du fra før av har bestemt deg for bil. Dette har noe med selvbildet ditt og gjøre. At du vil løfte det du tror på opp.

Sosial bekreftelse – Folk har tendensen til å gjøre ting de ser andre gjør. Dette kommer av at folk søker sosial bekreftelse. Ett forsøk ble gjort, hvor enkelte personen fikk beskjed om å starte å se opp mot himmelen. Deretter begynte flere og flere og løftet blikket, og til slutt var det helt stopp i trafikken pga alle som så opp mot himmelen.

Autoritet – Folk vil ofte tendere til å adlyde autoriteter, selv om de blir bedt om å utføre støtende handlinger. Cialdini siterer hendeles som Milgram eksperimenter tidlig på 1960-tallet og My Lai-massakren når han snakker om dette i foredragene sine.

Sympati – Overtalelse er et våpen som ofte bruker. Folk lar seg lettere overtale av folk de liker, enn for andre folk. Cialdini siterer ofte markedsføringen av Tupperware når han snakker om sympati. Han nevner ordet viral markedsføring når han snakker om dette.

Fra wiki : Viralmarkedsføring er en form for markedsføring som legger vekt på pre-eksisterende sosiale nettverk. Denne markedsføring kan skje ansikt til ansikt (word of mouth), eller via videosnutter på Internett, SMS, eller andre medier.^[1] Andre relaterte fenomener er bl.a. jungeltelegraf. Viralmarkedsføring er benyttet av både selskaper og andre som ønsker markedsføre en eller annen tjeneste eller produkt.

Knapphet – Når knapphet oppleves, skaper det etterspørsel. For eksempel når ett tilbud er begrenset til en kort periode er dette noe som trigger til salg.

Bedre læringsmiljø

For noen dager siden fikk vi spørsmål om å snakke litt til dere om bedre læringsmiljø på skolen. Grunnen til at vi er kvalifisert til å holde denne talen, er det at vi er elever selv. Vi er elever som går på denne skolen, og er i midten av det hele. Vi har kanskje andre syn på ting enn dere har og derfor kan det være sunt for begge parter at vi forteller litt hva vi mener nå.

Noe vi synes bør være sentralt når vi snakker om ett godt læringsmiljø, er det at vi på skolen, elever og lærere og alle andre ansatte, må fungere som en enhet. Vi må huske at vi jobber for hverandre og at uten den andre parten, kommer vi ingen vei. Hva er en lærer uten en elev? Og hva er en elev uten en lærer? Uten hverandre, så blir liksom hele poenget med skole borte. Fordi læreren har ingen jobb uten eleven, og eleven er ingen elev uten en lærer.

Når vi begynner og tenke over grunnen til at vi har skole, så er det at vi elever skal få mest mulig kunnskap videre, og få en bra opplæring til arbeidslivet. Det er målet for læreren, og også for eleven. Altså, vi har samme mål. Vi har ett felles mål å jobbe etter. Og noen ganger er det lett å glemme, hvertfall kanskje ekstra for oss elever, at lærerne kun vil oss det beste. Vi er på samme lag, og det er det viktig at vi husker når vi tar valg for hvordan opplæringen skal være.

Graffiti i Norsk media.(Oppg1)

–          Høyres antikampanjer mot graffiti, rusmiljøer og skatere er ikke forenelig med slagordet «Høyre loves Oslo». Hvordan kan et parti være glad i en by og samtidig forby levende undergrunnsmiljøer som gjør byen til by og ikke til en sovende forstad?

Slik lyder bloggen til bydelsstyre- kandidat Therese Ustvedt fra Arbeiderpartiet.

Hun skriver videre: – ”Jeg vil se mer graffiti i bydelene. Man kan male bygningsfasader, og det er jo en del husvegger man kunne malt en del fine ting på.”

Graffiti er noe som har fått skikkelig igjennom godt i de siste årene i både Norsk, og andre lands medier. Noen land har kommet frem til ett standpunkt, men Norge har enda ikke funnet ut hva som bør bestemmes her. Ikke bare er befolkningen splittet rundt dette temaet, men Norges politikere sliter også med hva som bør gjøres. Som i de fleste andre saker har vi også her to motpoler. Vi har Ap som mener at graffiti er noe bra, som vi bør ta med videre, og vi har høyre som mener at dette er noe vi må få en slutt på.

–          ”Man må nesten være fra Arbeiderpartiet for å omfavne tagging i det offentlige rom. Det som er problemet er at det er en nær sammenheng mellom det å tilrettelegge for lovlige taggevegger og den tagging som følger med i nærområdet rundt. Man kan jo bare spørre de som bor i nærheten av Hausmania”, sier bystyremedlem Stian Berger Røsland fra Høyre til å svare på det Ustvedt sa.

–          For at byen skal være bra, så må man ha undergrunnsmiljøer og leve med de som er litt på siden. Byen hadde ikke vært så levende uten at man hadde alternative miljøer som blant annet Blitz, Hausmania, biøkologi-interesserte og skatere. Byen hadde vært fattigere uten, mener Ap-politikeren

Videre går diskusjonen frem og tilbake.

På dagbladet sine hjemmesider ligger det ut en artikkel om en mann som har drevet med Graffiti i flere år. Han mener at Graffiti er folk sin måte å utrykke kunst på. Han forstår heller ikke forskjellen på graffiti og en reklamebanner av Coca Cola.

–          De betaler, det er greit, men de betaler ikke meg. Og jeg må gå rundt og se på det. Hvorfor skal ikke jeg kunne sette navnet mitt rundt omkring i byen jeg tross alt bor i? Hadde jeg hata for eksempel den skattefinansierte Operaen, noe jeg for øvrig ikke gjør, hadde det ikke vært min rett å vise det gjennom maling?

Det jeg har prøvd å få frem i denne oppgaven, er hvor mye uenigheter det er om Graffiti i Norsk media. Jeg tørr påstå at det er noe om graffiti i samtlige nettaviser, noe som enten ønsker mer graffiti, eller noen som ikke kan fordra dette.

 

Kilder:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2007/artikkel.php?artid=194928

http://www.dagbladet.no/2010/09/01/kultur/kunst/banksy/13206848/

http://www.dagbladet.no/2009/07/18/nyheter/tagging/innenriks/oslo_sporveier/politi/7192023/

 

DOLK og PØBEL (Oppg2)

 

 

Dolk og Pøbel er gateartister som du kan se verkene til i alle de store byene i Norge. Nå kan du også se bildene deres i Lofoten, men denne gangen på litt andre lerret enn før. De har nemlig forhørt seg med masse huseiere i Lofoten, og spurt om lov til å dekorere forskjellige hus litt. Dette gir en utrolig blanding av natur og byliv.

Etter å ha sett på prosjektet til Dolk og Pøbel, var det mange utrolige bilder som hadde gjort inntrykk. Spesielt var det ett bilde som hadde festet seg. Det var dette bilde du ser her. Grunnen til at akkurat dette bilde fanget oppmerksomhet er at jeg følte ganske fort at jeg skjønte litt av meningen bak bilde, samtidig som det fremdeles er litt mystisk. Bildet viser en mann som egentlig sitter i rullestol, men som går i søvne.

Forskjellige tolkninger

Når jeg så igjennom bildene leste jeg også noen forskjellige tolkninger av bildene. Det er også flere tolkninger rundt dette bilde. Den første tolkningen er at gutten er lam, men når han drømmer kan han gjøre hva han vil. Altså, han kan gå i drømmene sine. Når han våkner er alt som før, men når han drømmer er alt bra.

Den andre tolkningen, som jeg finner best, er at det er et bilde som ikke bare viser at han går i drømmen sin, men at han faktisk går, når han våger å drømme. Det er ikke bare noe han drømmer om men noe som faktisk blir en realitet. Bildet sier på en måte at om du våger å følge drømmene dine, kan alt skje. Jeg liker denne tolkningen fordi den gir håp. Ikke bare våg å drømme, men følg også drømmene dine.

Vitenskaplig forklaring

Jeg har også hørt folk som mener det også ligger ett vitenskaplig budskap i det hele. Noen som mener at når mann er lam, kan det være fordi det er en feilkobling i hjernen, eller en nerve som ligger i klem. Når denne personen da sover, sover altså hjernen hans, og kroppen får styre fritt, uten at det har noe med den feilkoblingen i hodet å gjøre. Gutten kan altså da gå når han sover, når hjernen ikke sender signaler til kroppen på samme måte.

Uansett hvordan bildet var ment til å kommunisere til folk, så har det klart å formidle noe. Det er ikke bare ett bilde folk ser, og går videre uten at noe skjer. Det gjør slik at hjernen din starter å tenke, og det tror jeg er noe av det som Dolk og Pøbel ville oppnå med disse bildene også.

Graffiti; kunst eller hærverk?(Oppg3)

Etter å ha lest noen artikler på nett har jeg prøv d å danne meg et inntrykk av hvordan samfunnet i Norge ser på graffiti. Hva menes om de omdiskuterte budskapene som sprayes rundt om i byene, og hva bør vi evt gjøre videre i forhold til dette?

Hva skal vi definere graffiti som? Er det en form for kunst og kultur, eller er det rett og slett hærverk og vandalisme?

Therese Ustvedt fra Ap Oslo skriver i sin VG Blogg at hun vil ha mer graffiti. Oslo Høyre ønsker ikke tagging i det offentlige rom. Ikke bare er det strid blant folket, men det er også politisk strid rundt dette.
I Bergen ble det for noen år siden laget et bilde av daværende ordfører Herman Friele under Smørsbruen. Dette ble senere fjernet av statens vegvesen. Når Friele får høre at kunsten er fjernet sier han: ”- Ja vel? Nei det var kjedelig. Hvis ikke byen kan tillate litt sjarm blir den altfor byråkratisk og kjedelig. Helt uavhengig av at det var meg som ble portrettert, så mener jeg at Dolk er en dyktig kunstner. Han gav broen en renessanse. At graffitien ikke fikk stå, er smålig. Både Henning Warloe og jeg liker profesjonell tagging. Det gir kulturelt mangfold i byen. Gjort er gjort, men vegvesenet bør være litt rausere i fremtiden.”

Går du inn på google sine søkemotorer og søker på “art” kommer det flere bilder av gatekunst og graffiti. Endrer du søkeord til “hærverk” er et bilde av en gutt med en sprayboks bilde nummer en. Hva er det med dette som gjør at samfunnet er så splittet i sin sak?

En anonym “writer” fra et graffiti miljø i Bodø har skrevet et innlegg på http://www.ungdomma.no sine hjemmesider.

–”Hvorfor blir graffiti betraktet som kunst når kunstforeningen ønsker
velkommen til kurs i faget, mens når du ser det på gaten er det hærverk? Det
mesteparten av oss ungdom som driver med graffiti vil er å uttrykke oss uten
å risikere bøter på flere tusen kroner. Hvis ordfører Odd Tore Fygle(ordfører i Bodø) eller
kultursjef Arne Vinje kunne kommet til en løsning om lovlige graffitivegger
i Bodø ville de fått mesteparten av ulovelig graffiti, “hærverk” bort.
Hvis Bodø’s befolkning tror dette kommer til å bli en drikke og dop plass
med masse bråk tar dere helt feil, dette kunne vært ett sted der vi ungdom
som driver med graffiti kunne møttes og uttrykke sin kunstform uten å bli
forstyret.”

Selv kan jeg godt forstå hva denne gutten mener. Det er noe han liker og gjøre, og noe han brenner for, som han blir nektet å gjøre. Hadde du sagt til Norges beste malere at de ikke lenger fikk fortsette med å utrykke seg i form av maling, hadde de også reagert. Vi må forstå at eldre og unge kanskje ikke har de samme definisjonene av hva som er fint, noe jeg tror er veldig sunt og bra for samfunnet.

Jeg fant en blogg av en 23 år gammel gutt som heter Simen og sitter i bystyret til SV i Bergen. På en reise han hadde i Indonesia skrev han følgende innlegg:

”Når debatten raser hjemme i Norge om hvorvidt graffiti skal være lov eller ikke, er det morsomt å se indonesiernes holdning. Som en litt mer kultivert nasjon enn Norge er debatten om lovlighet over forlengst her. Her er graffiti kunst. Punktum. Og graffitiens posisjon her i Yogyakarta er med på å sørge for at den bitte lille småbyen (i asiatisk sammenheng – kun en halv million innbyggere), er en av to med et fremstående kunstakademi i Sørøst-Asia.

Og dette gjelder ikke kun i Yogyakarta. Graffiti er helt dagligdags i hele Indonesia. Det særeste

funnet til nå var et veggmaleri på et busstopp utenfor småbyen Bukutingit, midt på Sumatra.

Lenger fra storbyjungelen i Bronx kommer du ikke, og lovligere blir det ikke. Selv om dette altså er et

konservativt, muslimsk land.

Kanskje på tide å ta litt lærdom av Asia?”

Uansett hvordan man definerer graffiti så er det ingen tvil om at det er stor interesse rundt dette temaet. Uansett hvordan man velger å gå fram i forhold til utøverne, så kommer de ikke til å gi seg med det første. Min personlige mening er at det er en del av kulturen, og er noe vi bør ta vare på. Selvsagt er det forskjell på de som virkelig brenner for dette og de som bare gjør det for å ødelegge, men alt i alt er dette en del av vår kultur, og kultur er viktig.

KILDER:

http://www.ungdomma.no/?a_id=761

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Friele-%26ndash%3B-Smaalig-og-byraakratisk-402969.html

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2007/artikkel.php?artid=194928

http://www.dagbladet.no/2010/09/01/kultur/kunst/banksy/13206848/

http://www.nettavisen.no/yeye/kultur/article2172863.ece

Hijab-debatten

27.11.2009 14:27

Et enkelt spørsmål

En av de største sakene som har vært diskutert i Norsk media i det siste året, har vært Hijab-debatten.

Det hele startet da Keltoum Missoum fra Sandnes tok kontakt med Politidirektoratet. Hun hadde et ønske om å utdanne seg ved politihøgskolen, og ville dermed ha svar på hvorvidt det var tillatt og bruke hijab som en del av en politiuniform.

Det som egentlig skulle være et enkelt og greit spørsmål, utviklet seg da til å bli en av de virkelig store debattene i Norge. Politidirektør Ingelin Pilegren sendte den 10. november 2008 et brev til justisdepartementet, hvor hun foreslo endring i uniformsreglementet sånn at hijab  kunne bli noe som muslimer kunne anvende om nødvendig. I starten av 2009 behandlet stortinget ett notat skrevet av justisminister Knut Storberget hvor det sto at reglene burde endres.

Nasjonal debatt

4. februar kom Justisdepartementet  ut med en pressemelding hvor de kunngjorde at reglementet for uniformer skulle endres og gi frihet til bruk av religiøse hodeplagg sammen med uniformen. Dette var til stor glede for enkelte som for eksempel Keltoum Missoum samtidig som det også skapte negative  reaksjoner fra andre hold.  Flere stortingsrepresentanter kom nemlig med meldinger om motreaksjoner og uenigheter. Dette førte til at Knut Storberget et par uker sendere kom ut med en ny melding, hvor han meddelte at regjeringen hadde bestemt seg for å stoppe lovendringen  og legge saken på is.

Etter dette har saken vært diskutert frem og tilbake i media, og flesteparten av Norges befolkning har gjort seg opp en eller annen mening om dette temaet. Vi kan se litt nærmere på noe av de mest brukte argumentene for og imot hijab-bruk.

For:
– Det denne saken egentlig handler om er at det lenge har vært vanlig praksis at det skal være tillatt og bruke hijab for folk som er ansatt i det offentlige. Det har vært ett av de største argumentene for denne saken. Om du jobber på et sykehus, i tollvesenet, eller i forsvaret er det tillatt å bruke hijab overalt. Forsvaret har en lov som sier  at ”man  tillater medlemmer av religiøse trossamfunn å bære synlig religiøse symboler som det enkelte trossamfunn identifiserer som så betydningsfulle for troen at disse må bæres av vedkommende.” Altså,  man ønsker å ta hensyn til religionsfrihet og legge vekt på at vi har et liberalt samfunn.

Mot:

-Men det er også mange motstandere mot hijab. Politiets egne motstandere argumenterer med nødvendigheten av at en offentlig uniform ikke skal gi utrykk for hva du mener eller står for personlig. Uniformen skal være noe som er helt rent og likt for alle som bærer den. Dermed mener de at det blir feil om noen utrykker religion igjennom sin uniform. Det vil kunne så tvil om politiets yrkesutøvelse mener leder av politiets fellesforbund Arne Johanssen. Synspunktet blir mer komplisert av at Norge har en kristen statskirke.

Kvinneundertykkende?

Ut i fra det jeg har skrevet; så langt,  er det kanskje vanskelig og skjønne hvorfor det har blitt en så stor  sak som det har blitt av ett så enkelt spørsmål. Men det er en ting til som spiller inn en viktig faktor i denne sammenhengen. Grunnen til at hijab har mange motstandere er at det er mange som ser på hijaben som kvinneundertykkende. Mange mener at det ikke har noe med religion og gjøre, men heller med en kvinneundertrykkelse tilstede i flere land som bruker hijab til daglig.  Er dette tilfellet så er det å tillate hijab i politiet kanskje litt på kanten fordi Norge er et land som jobber for likestilling. Et slik trekk ville da være et steg i feil retning.

Kritikerne viser til at hijabs opprinelige formål er å skjule kvinnens hår for mannens syn. Jeg tror ikke det viktigste er  å diskutere hijab eller ikke, men jeg tror det er viktigere å finne ut hva hijab betyr for kvinner som bruker den. Er det noe de bruker for å skjule seg for mannen, eller er det noe som de bruker fordi de vil selv?

Keltoum Missoum som startet hele denne saken med sin henvendelse til Politidirektoratet, har uttalt: – ”Hijaben er noe jeg har valgt å bruke selv. Den er viktig for meg og mitt forhold til min religion” (Aftenposten, 26. september 2008) Sarah   Amez Rasmussen  representerer den andre yttersiden og fikk stor oppmerksomhet da hun den 8. mars tente på en hijab på yongstorget i Oslo mens hun uttalte ; «Jeg har en drøm om at det skal slutte å være et sort slør mellom den vesten og den muslimske verden. Jeg har en drøm om en Gud som er mild og god og som ikke bryr seg om kvinner viser hår eller lår» (verdens gang 9.mars 2009)

Om det norske samfunnet klarer å bli enige om hva de legger i bruken av hijab, blir det kanskje lettere enten å tillate, eller avkrefte bruk av hijab i det offentlige også? I alle fall vet vi da mer hva som blir mest rett med tanke på det Norge står for og mener som nasjon, også i forhold til vår kultur.

Hva bør gjøres?

En total avvisning av hijab fordi vi fra vårt ståsted mener den er undertrykkende, vil være i retning av etnosentrisme. Vi mener at det er kvinneundertrykkende og dermed i strid med norsk lov mens det for mange muslimer er et utrykk for peronlig overbevisning. Vi tror jo derimnot at de ikke har «skjønt » det samme som oss

Relativismen derimot vil si at alle må få utrykke det som er rett for seg selv, det må være opp til den enkelte og fordi vi ikke er i noen posisjon til å avgjøre på vegne av andre mennesker må det åpnes for bruk av hijab.

Jeg personlig synes det er et vanskelig tema og finne noen løsning på, men om jeg måtte kommet med en løsning ville jeg ha hellet mot et forbud mot hijab. Dette utifra at jeg vanskelig kan argumentere for en løsning der man godtar et hodeplagg som kan være med på å undertrykke kvinnen og hennes posisjon, og i tilegg legger press på muslimske kvinner.

Kanskje er det etnosentristisk av meg, men vi lever en gang i Norge og må ta utgangspunkt i våre normer og regler.

Etnosentrisme og kulturrelativisme; hva er forskjellen på disse to tilnærmingene til kultur?

Etnosentrisme og kulturrelativisme; hva er forskjellen på disse to tilnærmingene til kultur? For å best forklare forskjellen på etnosentrisme og kulturrelativisme og forskjellen på disse to tilnærmingene til kultur starter jeg med en kort definisjon av utrykkene:

Etnosetrisme betyr å bruke en felles målestokk for å måle alle samfunn mens kulturrelativisme er læren om at samfunn er kvalitativt forskjellige og best kan forstås i lys av dette.

Vi ser av definisjonen at disse to måtene å tilnærme seg en kultur på er svært ulike og er nærmest å beskrive som hverandres motpoler. En etnosentrisk tilnærming vil alltid ta utgangsgpunkt i egen kultur og egne verdinormer uten tanke på hvorvidt de er overførbare til andre kulturer. Det finnes en sannhet, en rettesnor og universielle grunnregler alle samfunn er underlagt. Dette er til en viss grad en naturlig holdning hos alle mennesker og samfunn fori vi leser alt ut fra vår eget ståsted og ser verden gjennom våre egne briller. Vi bruker vår egen kultur til å forstå andre kulturer. Dette vil i seg selv fordre mindreverd da det lett blir slik at vår egen kultur og våre egne verdier blir hevet over alle andres da den skaper en grunnsannhet. Våre norske verdier er de beste og det som er galt med de andre er at de ikke er norske. Andre eksempler på etnosentriske tilnærmingsmåter er feks religion som hevder å sitte på sannheter som gjelder for alle mennesker.

Kulturrelativismen derimot vil hevde at det ikke finnes allmengyldige verdier som kan anvendes på alle kulturer , at de kun er et resultat av politiske og historiske situasjoner og dermed ikke har en allmenn sannhetsverdi. Kulturrelativismen tror ikke at den sitter på sannheten og hever seg dermed ikke over noen andre kulturer som også betyr at den ikke anser å ha noen moralsk autoritet i forhold til andre kulturer.

Denne måten å tilnærme seg en kultur på innebærer at man må bestrebe seg på å komme bakenfor de ytre forskjeller for bedre å kunne forstå. Men beveger seg her på mange måter mot relativismen som hevder at det ikke finnes standarer for objektivitet , sannhet eller rasjonalitet som er felles på tvers av kulturer. Noe kan være riktig i en kultur med deres normer og regler mens det i et annet samfunn kan være helt galt. Vi ser dermed at dette tilsvarer det motsatte av etnosentrismen som hevder å sittet på grunnleggende verdier som har sannhetsverdi for alle kulturer. Det negative med en slik innfallsvinkel kan bla annet være at man kan forsvare handlinger som verden som storsamfunn tar avstand fra fordi det kan forklares som meningsfylte handlinger for dem som utfærte dem, eks omskjæring av unge jenter, tvangsekteskap mm.

I praksis vil hverken fullstendig etnosentrisk tilnærmings måte eller fullstendig kulturrelativistisk tilnærmingsmåte være mulig. En etnosentrisk tilnærmingsmåte vil føre til at man kun ser forvrengte speilbilder av seg selv og man vil ikke forstå at andre kan se verden annerledes enn seg selv og er blottet for empati. Kulturrelativismen vil på sin side ikke være istand til å ta stilling til noe som helst fordi i ytterste konekvens er ingenting rett eller galt og man blir blottet for etisk ryggrad.

Hva er kultur?

Kultur – Hva er det?

i samfunnskunnskap boken min står det slik: ”Kultur er de verdier, kunnskaper og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon ofte i noe forandret form. Kultur er ikke medfødt, men noe vi gradvis blir en del av gjennom den oppveksten og opplæringen vi får.”

Dette synes jeg er en bra definisjon fordi den omfavner det viktigste. Men selv om jeg liker den så er den litt uklar på noen punkter. Derfor søkte jeg litt rundt på internett, og etter en stund fant jeg denne definisjonen:

”Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn, dvs. en gruppe mennesker, har og som de forsøker å føre videre til den kommende generasjon.”

Når jeg hører ordet kultur så tenker jeg med engang på slike urfolk som bor i for eksempel Afrika. Dette er fordi jeg synes det er mye lettere å forklare hva som menes med kultur når mann peker på folk som har verdier og tradisjoner som er litt lettere å fremheve en hos oss noen ganger kjedelige nordmenn.

Ta et folk som lever ute i jungelen. Litt som det folket på den videoen vi så i samfunnsfag, hvor de kun lever av ting de lager, og fanger selv. De har en sterk og litt annerledes kultur enn det vi er vant til her i Norge.

Der var det slik at mennene dro ut på jakt, mens kvinnene var hjemme og gjorde oppgaver mer som å lage mat, passe ungene, og gjøre nødvendige ting for at de skulle overleve. Der ser du veldig tydelig hvordan deres kultur er, og hva som skiller dem fra andre folkeslag, og hva som er deres identitet. De har en kultur som virkelig former hverdagen deres.

En annen grunn til at nettopp dette folket var et godt eksempel er måten du ser hvordan barna observerer og blir en del av den nåværende kulturen de har. Du kunne tydelig se barna sitte og observere foreldrene sine. Guttene så på far, og gjorde som far. Døtrene så på mor, og gjorde som mor. Du ser tydelig hvordan kultur går fra generasjon til generasjon. Kultur er ikke noe vi får beskjed om at sånn er det, også vet du alt. Kultur er noe du blir oppdratt inn i. Det er derfor det mange ganger er så vanskelig for innvandrere når de kommer til Norge eller andre land. De er vant med en kultur, mens her er det noe helt annet. Det er ikke alltid like lett å lese seg til hvordan de skal oppføre seg, men det er noe de må få med seg selv, og bruke tid på, og først da blir de en del av den norske kulturen.

«Summen av folks tillærte, generelle og spesifikke normer, verdier og vaner,
som påvirker deres atferd i et gitt samfunn»

Fant også et bilde som jeg mener beskriver kultur på en bra måte

http://www.kunnskapssenteret.com/articles/2160/1/Makrosystemet/Makrosystemet.html

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!