Etnosentrisme og kulturrelativisme; hva er forskjellen på disse to tilnærmingene til kultur? For å best forklare forskjellen på etnosentrisme og kulturrelativisme og forskjellen på disse to tilnærmingene til kultur starter jeg med en kort definisjon av utrykkene:

Etnosetrisme betyr å bruke en felles målestokk for å måle alle samfunn mens kulturrelativisme er læren om at samfunn er kvalitativt forskjellige og best kan forstås i lys av dette.

Vi ser av definisjonen at disse to måtene å tilnærme seg en kultur på er svært ulike og er nærmest å beskrive som hverandres motpoler. En etnosentrisk tilnærming vil alltid ta utgangsgpunkt i egen kultur og egne verdinormer uten tanke på hvorvidt de er overførbare til andre kulturer. Det finnes en sannhet, en rettesnor og universielle grunnregler alle samfunn er underlagt. Dette er til en viss grad en naturlig holdning hos alle mennesker og samfunn fori vi leser alt ut fra vår eget ståsted og ser verden gjennom våre egne briller. Vi bruker vår egen kultur til å forstå andre kulturer. Dette vil i seg selv fordre mindreverd da det lett blir slik at vår egen kultur og våre egne verdier blir hevet over alle andres da den skaper en grunnsannhet. Våre norske verdier er de beste og det som er galt med de andre er at de ikke er norske. Andre eksempler på etnosentriske tilnærmingsmåter er feks religion som hevder å sitte på sannheter som gjelder for alle mennesker.

Kulturrelativismen derimot vil hevde at det ikke finnes allmengyldige verdier som kan anvendes på alle kulturer , at de kun er et resultat av politiske og historiske situasjoner og dermed ikke har en allmenn sannhetsverdi. Kulturrelativismen tror ikke at den sitter på sannheten og hever seg dermed ikke over noen andre kulturer som også betyr at den ikke anser å ha noen moralsk autoritet i forhold til andre kulturer.

Denne måten å tilnærme seg en kultur på innebærer at man må bestrebe seg på å komme bakenfor de ytre forskjeller for bedre å kunne forstå. Men beveger seg her på mange måter mot relativismen som hevder at det ikke finnes standarer for objektivitet , sannhet eller rasjonalitet som er felles på tvers av kulturer. Noe kan være riktig i en kultur med deres normer og regler mens det i et annet samfunn kan være helt galt. Vi ser dermed at dette tilsvarer det motsatte av etnosentrismen som hevder å sittet på grunnleggende verdier som har sannhetsverdi for alle kulturer. Det negative med en slik innfallsvinkel kan bla annet være at man kan forsvare handlinger som verden som storsamfunn tar avstand fra fordi det kan forklares som meningsfylte handlinger for dem som utfærte dem, eks omskjæring av unge jenter, tvangsekteskap mm.

I praksis vil hverken fullstendig etnosentrisk tilnærmings måte eller fullstendig kulturrelativistisk tilnærmingsmåte være mulig. En etnosentrisk tilnærmingsmåte vil føre til at man kun ser forvrengte speilbilder av seg selv og man vil ikke forstå at andre kan se verden annerledes enn seg selv og er blottet for empati. Kulturrelativismen vil på sin side ikke være istand til å ta stilling til noe som helst fordi i ytterste konekvens er ingenting rett eller galt og man blir blottet for etisk ryggrad.